Da sønnen havnet i fengsel, var bonden skuffet. Det var mye jobb på gården, og han kunne sårt trengt en hjelpende hånd.
De holdt kontakten ved å sende brev til hverandre, og bondens siste brev til sønnen låt som følger:
Hei kjære sønn! Jeg savner deg og håper det går bra med deg. Her på gården sliter jeg. Jeg har fått vondt i ryggen og klarer ikke lenger å spa åkeren for å sette poteter. Jeg skulle ønske du var her så du kunne hjelpe meg.
Noen dager senere, fikk bonden svar fra sønnen sin:
Din idiot! Du vet godt at du ikke må grave i åkeren – det er der jeg har gravd ned alle våpnene og pengene fra bankranet!!
Politiet leste gjennom brevet, og neste dag gravde de opp hele åkeren for å finne våpnene og ransutbytte – til ingen nytte. Jordet var bare fult av jord, og det var ikke spor etter hverken våpen eller penger.
Et par dager senere fikk bonden enda et brev fra sønnen sin, hvor det stod følgende:
Kjære pappa! Nå kan du plante potetene i åkeren din i den nyspadde åkeren. Det var det beste jeg kunne gjør for deg her fra fengselet.