Det var en gang en speiderleder i USA som hadde litt høyt temperament. En gang han hadde med seg patruljen sin, ulvungene, på leir, klarte de ikke å stille opp på rekke. Da ble lederen sint og slo alle i hjel med et balltre. Mannen ble dømt til døden, men da vokterne på
strø8mmen i den elektriske stol, skjedde det ingen ting. Vokterne tok et tegn og satte mannen fri igjen. Han fikk en ny
speiderpatrulje; beverbarna. Men en gang de skulle synge rundt leirbålet lød det så falskt at speiderlederen mistet berskelsen igjen og slo alle i hjel med et balltre. Også denne gangen havnet han i den elektriske stol, men heller ikke denne
gangen skjedde det noe, så han ble sluppet fri igjen Han ble leder for en ny speiderpatrulje; falkungene. En dag de skulle sette opp teltet glemte de en plugg. Dette ble for mye for speiderlederen, som slo dem i hjel med balltre alle sammen. For tredje gang havnet speiderlederen i den elektriske stol. Heller ikke denne gangen skjedde det noe, og mannen ble satt fri igjen
Men nå kunne ikke vokterne dy seg, så de spurte hva all verden det kom av at det ikke skjedde noe med ham i den elektriske stol. Da ble speiderlederen irritert og sa: – Dere må da skjønne at
det er fordi jeg er en dårlig leder!