Ole sitter på trikken sammen med moren. Ole liker å se seg rundt på alle de rare menneskene han treffer ute, men har lært at man snakker ikke høyt om andre folks skavanker. Men i dag sitter det en mann med DEN nesen rett overfor dem, og mor er meget nervøs for at Ole skal plumpe ut
med noe. Men, Ole er flink, og sier ingenting.
Når de skal av tar moren et godt grep i Ole, og fører ham bestemt ut. Men i det de står i døråpningen snur Ole seg,
tydelig stolt over å sittet uten å si noe. Han sier, høyt og tydelig:
– Men mamma, når vi kommer hjem, da skal vi vel snakke om nesen?