Det var en gang en
omstreifer som kom inn på en gård og spurte om han kunne få
overnatte. Det fikk han. Ut på kvelden kom omstreiferen ned og
spurte bonden om han kunne få et glass vann, en appelsin og en
synål. Bonden ga ham det han ba om, og omstreiferen gikk opp
igjen. Like etter lød det en voldsom larm fra rommet til
omstreiferen. Bonden lurte veldig på hva dette kunne være, men
syntes ikke han kunne gå og spørre. Om morgenen sa omstreiferen
takk for seg og gikk. Nøyaktig på dagen ett år senere kom
omstreiferen igjen og Spurte om han fikk overnatte. Det fikk han.
Også denne kvelden kom omstreiferen ned og Spurte om han kunne få
et glass vann, en appelsin og en synål. Etter en stund lød det
en enda voldsommere larm enn det hadde gjort året før, men
heller ikke nå fikk bonden seg til å spørre hva det var. Dagen
etter gikk omstreiferen. Nøyaktig ett år senere kom
omstreiferen igjen enda en gang, og det hele gjentok seg. Men
dette året var bråket så ille at bonden ikke klarte å dy seg.
Han gikk opp og spurte hva det var som bråkte så fælt. "Det
skal jeg si deg, sa omstreiferen, men bare hvis du
lover å ikke si det til noen." Det lovet bonden, og han sa
det aldri til et eneste menneske.